Politistreik i Salvador

Hei hei

Hvordan går det med alle hjemme ?! Håper det står bra til.
Tenkte jeg skulle sende en liten update, siden dere har sikkert fått med dere at det er politistreik her i Salvador.
4000 politifolk og familiene deres, hvor av 300 er barn, har sperret seg inne i en bygning. De har sitti der siden søndag og har ikke tilgang på mat, medisin eller elektrisitet. Utenfor står soldatene og prøver å få dem ut. Da streiken startet ble det hentet inn soldater fra hele Brasil for å ta over sikkerheten i Salvador. 3500 soldater er plassert rundt overalt for å passe på oss, så jeg føler meg ikke så veldig utrygg. Det er mest på kvelden det er skummelt, for da er det ikke så mange soldater rundt omkring, noe som resulterer i at alle blir hjemme, festene bli kansellert og det er egentlig ingenting som skjer her på kveldene. Kjedelig. :)

Vi håper streiken snart er over, siden karneval er like rundt hjørnet. Hadde nettopp besøk av husverten vår og han sa vi ikke hadde noe å være bekymret for. Vi måtte bare ikke ha med oss verdisaker og slike ting så gikk alt bra. En på gata viste oss idag en avisartikkel om at de skulle avlyse karneval, men Daniel(han vi leier av) sa at det kommer ikke til å skje, siden det er den største pengekilden salvador har. Det kommer også til å være politi overalt under karneval, for man sender ikke 1 million mennesker ut i gata uten noen som passer på. Så dette går fint ! =)

Ellers koser vi oss på dagen, vært på stranda hver dag, godt over 30 grader i skyggen og steikende sol. Idag har vi en pause, siden sola er visst sterkere enn vi trodde så har fått litt rødfarge. Men det er litt regnskyer idag så det passet bra! =)

Dere må ikke bekymre dere for meg, for jeg klarer meg alltids ^^ Folka er like hyggelige som alltid, leiligheten er OK, den er liten men med ipigen blir alt bra :D Flyturen gikk forresten kjempe bra! Ingen sa noen ting på bomba mi =) Alle flya var forsinka, men vi rakk alle avgangene. Hadde åpen bar på det lengste flyet så da sov vi godt. Hehe =) Ellers fiksa vi oss gratis skyss helt til Barra, for naboen min på flyet syns vi var så hyggelige og sa han aldri hadde hatt en så kort tur fra Sao Paulo til Salvador før.

Alle skryter oss opp i skyene av portugisisken vår, de sier vi er innfødte baianere. (Folk fra Bahia) Det er så gøy å høre !! Og vi er flinke :D I går var vi på en strand laaaangt borte, det var kjempefint ! På kvelden dro vi på stranda her og spilte fotball med noen randoms som hadde ball, det var kjempegøy! =)

Salvador er som byen alltid har vært. Det beste stedet på jorda. Livet er herlig !

 

Klemmer og kyss til alle hjemme <3

From Paradise to Hell

 

Det var en gang to små jenter, som skulle flytte til Brasil i 3 måneder for å studere portugisisk og ha det gøy. Dagen for avreise var kommet og jentene var spente og klare for et nytt eventyr. Til flyplassen de dro midt på natta og alt gikk på skinner. Alle køene forsvant da de kom og de hadde god til til å slå seg løs på flyplassen. I Brasil er det nemlig ikke slik som i andre land. Istedet for å kunne ha med en liter brennevin, som du kan til f.eks Norge og Tyskland, kunne jentene ha med seg tolv flasker brennevin, tolv flasker vin og tolv enheter med øl. HELDIGVIS for jentene er det veldig billig sprit i Brasil, så de kjøpte bare litt av ting de ville savne, som ikke finnes i Brasil, som Hot n Sweet, Baileys og Baccardi razz.

 

Jentene gikk ombord på flyet som skulle ta dem til en liten mellomlanding i Frankfurt før reisen gikk videre til Salvador. Det var her alt gikk så galt. Flyet fra Norge var 10 minutter forsinket, 10 minutter er kanskje ikke så mye tenker du, men for disse jentene ble det katastrofalt. De kom ut av flyet 08.57 og gikk mot gaten. Det var et stykke og gå, og jentene måtte ta både tralle og tog for all baggasjen sin. Da de kom fram til gaten måtte de gjennom sikkerhetskontrollen. «Igjen??», tenkte jentene. Det var nesten ikke folk i sikkerhetskontrollen, men allikevel brukte folkene en 20 minutter på å kjøre tingene gjennom. Plutselig kom en dame opp til den ene jenta og spurte om hun ikke kunne gjøre et eksperiment med ipigen hennes. «Vi har veldig dårlig tid, siden flyet vårt går snart», svarte jenta. «Neida», sier vakten. «Flyet deres går jo ikke før om en halv time. Da de kom til gaten 10 minutter etter damen hadde sjekket ipig'n for en bombe ble de stoppet på gaten, for den var stengt, og de hadde allerede tatt ut bagasjen deres og det var ikke mulig å komme på.

 

På gaten var det ingen som ville hjelpe. Jentene møtte to brasilianere som også mistet flyet sitt fordi det tok så lang tid gjennom sikkerhetskontrollen. Sammen gikk de fire for å prøve å finne bagasjen sin. Først måtte de ut gjennom passkontrollen, mennene ville nesten ikke slippe de gjennom, men da de fortalte hva som hadde skjedd fikk de gå. De kom til stedet hvor baggasjen skulle være, her stod de i kø og ventet på sin tur. Da det endelig ble deres tur kunne ikke folkene bak skranken hjelpe dem. Baggasjen deres var blitt sendt til terminal B og ikke C. Mannen bak skranken skjønte ikke hvorfor de ikke kunne komme med flyet siden det enda stod på gaten(Dette var 20 minutter etter de hadde forlatt gaten, altså en halvtime etter flyet skulle gå). Jentene skjønte bare mindre og mindre. De fire gav seg i vei for å finne terminal B. For å komme til terminal B måtte de gjennom tollen. «OPS!» tenkte de. I Tyskland er det jo bare lov til å ha med seg en flaske alkohol =P Menneskene bak tollen skjønte ingenting da de kom til «Things to declare» skranken med så mye alkohol. Så forklarte jentene hva som hadde skjedd, og at de måtte komme seg til terminal B, for så å dra tilbake på terminal C for å snakke med Condor. Tilslutt fikk jentene gå, med all baggasjen sin.

 

Da de kom til stedet hvor baggasjen skulle stå var det ingen baggasje der. De spurte fortvilet en mann som jobbet der og han sa at baggasjen ville komme ut på B29 og ikke B16 hvor de var nå. De tuslet bort til B29, men der var det heller ingen baggasje. Mannen på B29 sendte dem tilbake til B16 og ba dem vente, for den ville komme dit. Koffertene begynte å komme og der var koffertene dems. Så hadde de plutselig veldig mye baggasje. Frankfurt flyplass er ingen enkel flyplass å forholde seg til, siden du ikke kan ta med deg trallene mellom terminalene. Alt blir mye mer komplisert.

 

Koffertene var trygge og nå gikk turen tilbake til terminal C, for å snakke med flyselskapet. De går bort til den første ledige skranken, men damen kan ikke hjelpe dem. De blir sendt til en annen disk, men damen der kunne heller ikke hjelpe. De blir sendt til hjelpedisken. Der er det heller ingen som kan hjelpe dem, tilslutt ankommer de Condor ticketing. Overraskende nok var det heller ingen her som kunne hjelpe dem. Condor ville ikke ta på seg ansvaret for at de hadde mistet flyet sitt, men de kunne hjelpe dem å booke et annet fly. PÅ SØNDAG. Bare 5 dager til. «Hva skal vil gjøre her frem til søndag??» spør jentene. «Det er ikke mitt problem» svarer damen. Siden jentene ikke hadde penger til å kjøpe billetter aner de ikke hva de skal gjøre. De prøver å ringe Condor service telefon, for folkene på Condor ticketing ba dem ringe dem, siden det ikke var noe de fikk gjort derfra. De ringer, og de ringer. Ikke noe fin pausemusikk var det engang. Da noen endelig svarer får jentene forklart situasjonen. «Jeg skal sette deg over til noen som kan hjelpe deg» er alt personen sier, før pausemusikken kommer igjen. Dette skjer flere ganger. Jentene har ventet i 15 min og snakket med mange forskjellige da en ny mann tar telefonen. De forklarer historien en gang til og han legger på røret.

 

Fortvilet setter jentene seg ned på gulvet og ser rundt seg. Overalt er det glade folk som skal ut å reise. For 8 timer siden var det jentene som smilte og gledet seg til å komme tilbake til Salvador. Nå var alt bare et stort kaos. Stuck på flyplassen i Frankfurt, uten penger, ingen billett til Salvador og ingen mennesker som vil hjelpe. FML.

 

De bestemmer seg for å ringe den norske ambassaden. Er det ikke det ambassaden er til?? Hjelpe nordmenn som får problemer i utlandet?? De kommer gjennom og får forklart situasjonen. Den norske ambassaden svarer at det ikke er deres problem før de legger på. De også. Jentene ringer forsikringsselskapene, som sier de må snakke med dem de kjøpte billettene av. Mens de ringer finner de et sted med pc tilgang slik at de kan sjekke priser på nye flybilletter. Den billigste billetten samme dag kostet BARE 13 899 kroner, og gikk til Sao Paulo istedet for Salvador. De ringer restplass blir satt over til reisegiganten, tilbake til forsikring, tilbake til condor, til reisegiganten igjen. Plutselig sier damen i reisegiganten at siden de har mistet flyet sitt til salvador vil hjemreisen bli fjernet den også. Det var som et kraftig slag i magen. «De kan da ikke gjøre det???». De løper tilbake til condor ticketing og spør om dette er sant. Ticketing kan ikke hjelpe dem, siden listene ikke blir oppdatert før flyet har landet. De gir dem et nytt telefonnummer og jentene ringer. De får beskjed om at de må ringe senere å finne ut av det, to dager før flyreisen kan de sjekke om de fortsatt har flybilletter. To dager før hjemreisen, det er 3 måneder til det... Pluss at uten returreise kommer man ikke inn i Brasil uansett.

 

Fortsettelse følger.... Vi har jo ikke kommet av flyplassen enda og det er fortsatt masse som venter! Men nå er det sent her, så jeg skal sove.... Natti natt =)

Stoppe i tide sa folk?

Skulle ut for å gå en liten skitur da vett. Dro opp til Buvatn, mamma skulle fikse noe på hytta først. Vi begynner å gå. Går rundt vannet, eller midt på vannet rettere sagt =P Skummelt, folk som hadde gått gjennom isen flere steder, men det stopper da ikke oss ;) Laaangt om lenge rundt vannet kommer vi oppi skauen og til et skilt. Der står det: LANGEDRAG 4km. Vi tenker. Jøss, erre ikke lenger nei, men klart vi går en tur til Langedrag da! Fint å ha gått dit.

Vi går, og går, og går, og går. Nevnte jeg at vi GÅR?? Det gikk oppover konstant. Lenger og lenger innover i skauen kom vi. Etter en times gange begynner vi å lure på om vi kanskje nærmer oss snart? Neida, vi går og går og går. Kanskje vi skal snu?? Neii, det er sikkert like rundt neste sving tenker vi. 4km kan jo ikke være såååå langt. Joda. Jeg begynner å tvile på at skarverennet er noe for meg hvis 4km er så slitsomt som dette var, men så var det bare oppover da. Skarverennet er jo 4mil =P

Løsningen kom snart. Vi kom til et skilt. LANGEDRAG 2km. SAY WHAAAAT??? Har vi bare gått to km????? Kødder nå??? Det er jo kortere enn kortest?? Men neida, var skiltet som hadde lurt oss. Her stod det nemlig TUNHOVDÅSEN 8,5 km. Det er LENGRE til Buvatn, pga du må gå rundt vannet. Skal vi snu?? Spør mamma. Altså, nei. Nå har vi jo bare to km igjen, så vi går. Smarte som vi er hadde vi jo ikke med oss noe mat, det skulle jo bare være en kort tur. Men en kvikk lunch senere var sulten borte og vi var klare for nedover :) Nedtur at det tar så lang tid opp, når det tar så liten tur ned. Men men.

Vi fant tilslutt ut at det var 14km. 1 tallet var falt av. Så turen vår som skulle være på 4km hver vei, ble altså 14km hver vei, pluss veien tilbake til bilen. ca 3mil. Da satser'n på at skarverennet funker da :)

 

Skrekkens time!!! The worst moment of my life!

Randi og Anja bestemmer seg for å ta middagen på subway, og spiser et herlig måltid. På vei tilbake til flat'en(leiligheten) vår ser vi plutselig et lys i et kjent vindu i en kjent bygning. Næmmen, der bor jo Cesar! Cesar var den første vennen vi fikk her i Brasil, og er en skikkelig kjernekar som lever livet som ungkar, hvor han sitter på internettcafeen og spiller CS, eller røyker seg høy på taket av leilighetskomplekset sitt.. I vinduet ser vi en kjent skikkelse som bokser løs i løse luften. Du kan tro Randi og Anja hadde det morsomt der nede på gaten hvor de tittet opp i vinduet i øverste(10.) etasje. Etter litt uenighet bestemmer de to vågale jentene seg for å dra på et lite besøk til vennen sin. De kommer til porten, det har seg nemlig sånn at i Brasil må du gjennom en vakt for å komme deg inn i et hus, eller en leilighet. Vi sier til vakten at vi er her for å se Cesar. Vakten ser tvilende på oss og begynner å spørre oss ut om hvilket nr og hvilken etasje og hvem Cesar var.. Vi svarte så godt vi kunne, og endte opp med å komme oss inn. Vakten viste oss til heisen og UP WE WENT. Kommer opp i 10 etasje og ringer på den velkjente døren.. Ingen svar, hmm, dette var jo merkelig siden VI SÅ LYSET!! Vi står der kjempe lenge, banker på, ringer på, prøver alt. Plutselig sier Randi "DET STÅR NOEN Å SER PÅ OSS GJENNOM SPRINKLENE, MEN IKKE SE". Jeg stivner til, alt håret reiser seg på kroppen min og jeg ser forskrekket på Randi. "HVA ER DET DU SIER??? HVOR DA??". Randi sier igjen i sprinklene. Jeg kikker diskret opp mot sprinklene som er over døra, jeg vet ikke hva jeg så, men noe rørte på seg. Stiv i hele kroppen av redsel ser jeg på Randi som ser på meg. PANG. kommer det nedenfra, det er heisen som lukker seg og er på vei oppover, den går oppover og oppover og oppover. Jeg er halvveis på veg ned trappa, før Randi må snakke beroligende til meg. VI DRAR sier hun. Og det gjør vi. Heisen kommer opp og vi går inn. Jeg tror ikke jeg har vært så redd noen gang. Når vi kommer ned prøver vi å komme oss ut, men så godt vant som vi er til å ha egen døråpner klarer vi ikke få opp porten. Vakten trykker på knappen som låser den opp mange ganger. Plutselig ringer telefonen hos vakten og han tar den. Han snakker litt mens vi prøver å komme oss ut. HVA SKJER ER VI SPERRET INNE?????? ENDELIG går porten opp og vi kommer oss ut. Vi småløper mot Bahia Flat som ligger VEGG I VEGG med dette bygget, men vakten roper oss tilbake!!! E AI sier han, e ai sier vi med et spørsmålstegn. Han begynner å spørre, ja, hva skjedde? Alt bra, og vi sier bare: "HAN SVARTE IKKE PÅ DØRA". Vakten bare smilte, SKUMMELT. Vi snur og går FORT hjem.

Jeg skelver enda... Det er faen meg det verste jeg har vært med på.. Hvorfor i helvette stod han å så på oss gjennom sprinklene??? Hva slags syk jævel står å ser på to venner gjennom sprinkler!????? FY FAEN!

hoppet fra 12 000 feet....

I dag har jeg sittet å dinglet med beina ut at et fly 12 000 feet over bakken. Den følelsen, da jeg så Randi fyke ut av flyet før meg, hun ble borte på under et halvt sekund, så beveget jeg meg mot kanten og dinglet med beina med NADA under meg, ingenting! Det var et kick ja, plutselig kjenner jeg meg dratt mot bakken, og jeg legger meg i stillingen som jeg hadde blitt vist. Beina bak mot rumpa til personen bak meg, og litt svai i ryggen med hoftene fram og hodet bakover. Jeg ser skyer fare forbi meg etterhvert som bakkken kommer nærmere og nærmere. Kameramannen som hoppet ved siden av meg for å filme tar tak i hendene mine og snurrer meg rundt, det var supergøy. Plutselig, det føltes som bare et par sekunder etter vi hoppet(det var egentlig ett minutt FRITT FALL), åpnes fallskjermen og jeg FLYR!! Det var sykt fint, å fly over Itaparica.. Det var så deilig å bare henge der og dingle med beina, totally relax :) I like I like.. Fikk til og med styre... Var artig. Like før vi skulle lande sa dama: "å, jeg glemte å si, når jeg sier ta opp beina må du løfte beina strakt så høyt som mulig, ellers brekker du ankelen".. Jeg bare åååååja.. koselig. Men det gikk bra! Vi kom ned og levde!!

Fallskjermhopping er gøy, det er ikke det mest fantastiske i hele verden som jeg absolutt MÅ gjøre igjen, men jeg kan godt gjøre det hvis jeg får sjansen liksom :) Føler det er en der og da opplevelse. Det må erfares!

Fallskjermhopping ANBEFALES absolutt!! :)

Itacaré here we come &lt;3

Fy søren som dagene her flyr! Nå er det bare fire uker igjen!! MINDRE tilogmed! :( Skjønner ikke hvor tiden har blitt av, nå skal jeg snart forlate dette vakre, varme landet og komme hjem til snø og kulde! :/ Jeg gleder meg jo selvfølgelig til å se alle igjen, men det hadde vært bedre hvis alle dere hjemme kunne komme hit til meg, også kunne vi bodd her! :)

I morgen skal jeg i alle fall til Itacaré! :) Jeg gleder meg! Itacaré er en plass ca 7 timer utenfor Salvador. Det er en surfelandsby så dette skal bli gøy!

Deltakere på turen er: Randi, Therese, Tone, Cleber(capoeira lærer) og meg :) Vi skal leie bil og Cleber skal kjøre :)
Jeg gleder meg!!!

B-E-A-U-T-I-F-U-L-!-!-! :-D

Men nå skal jeg ute å løpe av meg pizzan jeg og Therese spiste ;D

Tchau Tchau :)

Steke steke steke

Nå er endelig eksamensoppgava levert på Fronter, det har tatt lang tid, og vi har vært slitne, overtrøtte, men vi har hatt det morsomt! :)

Nå skal det STEIKES!! Syns sola har bestemt seg for å være borte idag og :( Men men, idag stikker vi bort på Porto, for der kan vi bade uten å bli slått i hjel av bølgene! ;)

Sayings:

Therese: Kalte han deg en dritt? Vet du hva jeg ville sagt da?? Det er han som er brun. Lol

I går hadde vi avskjedsmiddag for Katrine! Hun dro tilbake til Norge :(
Therese, Tone og meg brukte i alle fall TO TIMER, vi var innom SEKS butikker før vi fant alle ingrediensene vi trengte til å lage nachos.. SLIT!!!

Men men.. Maten ble god!
Vi steikes ;)

En stk bleik rumpe trenger SOL!

I går stod jeg opp TIDLIG, var ute og sprang med Tone, for vi hadde store planer om å steike litt ute ved bassenget. Vi kommer ned etter vi har skrivd litt på eksamensoppgava, og hva skjer??? DET REGNER??? Que foi? :( Hele dagen var det stygt vær, intill vi ikke gadd å vente lenger...
For Therese og meg ble det capoeira i fire timer, hehe, vi trente i en, spiste pizza i en halv om venta resten.. Lol, fikk privatshow :)

Idag stod vi IGJEN opp tidlig, for vi skulle steike. Klokka 8 gikk vi på en planlagt tur, den ble utsatt fra klokka halv sju. (Det ble kanskje litt seint på oss i går, men humøret var på topp, med eksamen langt opp i rumpa og en hel gjeng trøtte studenter ble det en morsom kveld, fylt med latter og ja, latter.) Turen gikk i alle fall til Campo Grande og rundt bort til Shopping Barra (trodde og håpa vi). Veien til Campo Grande er jo veldig lett, den kjører vi jo nesten hver dag med buss! Men så var det fra campo grande =P Vi gikk en tvilsom vei og fortsatte på den tvilsomme veien, og kom videre bortover. Det var ingen folk, grøftekantene var fulle av ekle firfisler(dinosaurer som jeg ville kalt de), det kjørte biler forbi, men gatene (og husene) var forlatt, vi så ialle fall ingen. Etter mye trasking kom vi plutselig til et litt mer folkefylt sted og plutselig var på på Shopping Barra!! Dette ble feira med Acaí, men null sol. For

DET ER OVERSKYA!!

Snakk om nedtur... Men men, det blir vel en tur på stranda for det! Den bleike rumpa trenger strand!!!

Vi steikes ;)

Sorria! Smile! :D

Happy Halloween til alle der ute! Klokken er 10 på morgenen, og jeg har vært oppe i tre timer alerede. Det er mandag og jeg har "fri" til eksamensskriving. Første utkast av eksamen skal leveres på onsdag, så frem til da har vi ikke undervisning. Deilig? Ja og nei, kunne gjerne hatt undervisning hvis jeg slapp eksamen =P Men, nå begynner det å gli litt mer. Det er bare første utkast som skal leveres, selve innleveringen er ikke før 22.november, altså om tre uker.

Hvordan var din halloween feiring???

Min var super :) Vi skrev jo eksamen hele dagen, før vi gikk ut og spiste GOD pizza på pizza hut, det var skikkelig digg!


Mhm, delicious <3

Dro en tur til Pelourinho, og der var det jo koselig! Var på salsa bar med capoeira folk :) Najs najs, jeg fikk sitte på med motorsykkel opp tilogmed! Gøy, men følte meg litt utsatt der jeg satt overskrevs på en motossykkel i en kjole. Bare venta på at kjolen skulle blåse opp egentlig, men det gjorde den ikke! :D Randi og jeg dro litt tidlig hjem fra Pelourinho og hjemme ble det knust et glass, så jeg måtte ned i resepsjonen å prøve å forklare at jeg trengte en kost. Det var ikke lett, men det gikk tilslutt! :)

Da jeg skulle legge meg, hadde tatt av sminka og hoppa i pysjen, ringte Therese og bare "Nå er jeg på veg til deg, så er du klar om 5 minutter?" Jeg tenkte, "ehm... Neiii, ikke egentlig". Men hun klarte å overtale meg til å sminke meg på nytt og få på meg fillene x) haha, vi dro til en bar nærme leilighetene våre. Eller det var vel mer en bensinstasjon enn bar, ESSO faktisk :) Men, det er der alle henger tydeligvis, vi kjøpte oss montilla og cola og stod og drakk på esso. Hehe.
Brasilianske gutter er rare. En etter en kom de smilende bort til meg og sa: "Can I have a Kiss?". Jeg bare "øhm, neiii" og smilte tilbake. Også kom neste og sa det samme og sånn fortsatte de til de fant ut at jeg kanskje ikke ville kysse noen av de. Haha. Helt til vi skulle dra og de begynte på'n igjen.

En morsom ting er å lære brasilianere å si:

Æ digge dæ, digge du mæ, digge du at æ digge dæ, hæ?

Haha, de får helt sjokk! I like :D Men nå tenkte jeg ut å steike litt hvis det har slutta å regne!

PS. Det var jo valg i Brasil i går, og på lørdag hadde de et helt sykt show med masse fly og ting og tang, det var stappa med folk på gata rett utenfor leilighetene våre! Sykt kult :D


Ha en fin fin dag :)

 

sosialt selvmord og movies.

I går var dagen jeg så livet mitt i reprise, jeg var sikker på at jeg kom til å lide en lang om smertefull død. Kanskje ikke SÅ dramatiskt, men Tone og jeg skulle DELTA på capoeira show. Vi har nå gått på capoeira i to måneder ca, du tror kanskje vi er flinke, men det er vi ikke! De minste ungene på capoeira som sikkert ikke er mer enn 5 - 6 år både sparker høyere og kjappere enn oss. Det er litt frustrerende, lol. Vi kom i alle fall til showet og stilte oss litt bak og tenkte "her står vi fint, vi kan bare observere litt siden det er første gangen", men NEIDA. Cleber og babyface(capoeiralærerene våre, begge heter egentlig cleber, så han ene er babyface nå! Hehe.) løp bak oss hele tiden og dytta oss uttpå og dro oss med. Jeg var stiv som en stokk, men prøvde så godt jeg kunne! Haha. Så kom samba delen..............................................................................................................................................................................................
Dette er en del der to og to danser samba foran alle. Brasilianere er FLINKE til å danse samba, alle har de beste hofte bevegelsene du kan tenke deg, og det hadde ikke falt meg inn i måneskinn og delta på det. Men joda, plutselig så ble jeg dratt opp. Jeg kan virkelig ikke danse samba. Haha, men men. Hva skal man gjøre. Er man en del av show er man et del av show. Lol. Det ble mye samba dansing. Etter det ble det også "pinnedansing", det er veldig kult å se på. Man danser og spiller rytme med pinner egentlig. Hehe.

Yep, så dette var mitt social suiside.. Men jeg lever enda :)

 

FILM som må ses.
Tropa de elite 2(sikkert 1'ern og, men den har ikke jeg sett)
På mandag dro vi på kino med en gjeng brasilianere. Filmen var på portugisisk, as in de snakket portugisisk og det finnes ikke noe som engelsk tekst i Brasil. Haha, men jeg skjønte faktisk mesteparten!! Og det var en bra film! :) Skal se den igjen på engelsk ! Lol.

Forresten så har de FRITT VILT i brasil! Dubba til portugisisk! Det er litt kult!

 

Bilder kommer når jeg får de :)
Nå må jeg skrive eksamensoppgave!! :( Leveres på onsdag!!:( Wish me good luck!

Les mer i arkivet » Februar 2012 » September 2011 » Mars 2011
hits